招惹 [zhāo rě]
1 引起。
例 招惹是非。
英 provoke;
2 〈方〉:触动;引逗。
例 大家一致说他是个招惹不得的坏家伙。
英 tease;
1 招致引来。
2 挑逗;勾引。
3 触犯;触动。
4 搭理,理睬。
1 招引触犯。
2 挑逗、勾引。
英语 to provoke, to tease
德语 auslösen (V)
法语 provoquer, exciter, inciter
词语词性
词语组合
词语首拼